Vietnam, Norwegian Couture, og Everybody Gets to Eat, våren 2015.

Norwegian Couture er med å utgjør en forskjell i Sørøst-Asia sammen med organisasjonen Everybody gets to eat. Historien starter i 2015 der jeg, Johannes Marseth er ute på reise i Vietnam. Hovedformål med turen var å finne nye skreddere til Norwegian Couture.

Det jeg ikke visste, var at nettopp denne reisen skulle forandre mitt liv, og Norwegian Couture`s dna.

Jeg har alltid vært veldig takknemlig for det jeg har, og overfor alle som har hjulpet meg dit jeg er i dag. For meg har en trygg oppvekst, og mulighet til å utfolde seg vært normalen. I Norge og på mine reiser rundt i Europa har jeg blitt skånet for å se, og føle på fattigdom. Derfor ble det ekstra sterkt møte med nød, sult og fattigdom på denne reisen.

Hanoi var preget av alt for mange mennesker på et sted. Mange fattige hadde presset seg ned til storbyen for å tigge, i håp om et bedre liv, enn på landsbygda.

Det var ikke før jeg reiste sørover til Ho Chi Minh City (gamle Saigon) at jeg virkelig bestemte meg for å opprette en produksjonslinje for Norwegian Couture blazers. Det var også her jeg skulle treffe Derrick Brown, mannen som forandret selve visjonen og Norwegian Couture`s dna.

Derrick og jeg har bodd på samme hotell noen dager, og han har lagt merke til meg ved noen anledninger. Vi sitter ved en tilfeldighet tidlig en kveld på samme resturant, da Derrick tar kontakt, og veiver meg over til hans bord. Vi var begge alene, og jeg hadde akkurat bestilt mat og drinker til å mette 3 mann. Derrick forteller tidlig at han ikke drikker alkohol, eller spiser kjøtt, så min originale plan om å spise for 3 mann ble opprettholdt. Husker fortsatt Derrick så med store øyne på det jeg hadde tenkt å fortære på egenhånd.   

Uansett, det som skjer er at Derrick forteller han har noen humanitære operasjoner gående, både på Filippinene og Kambodsja. Jeg forteller at jeg hadde fått et gryende ønske om å skulle gi tilbake på et vis, til de som trenger det mest i Vietnam. Mer genialt enn at vi traff hverandre på det tidspunktet kunne det ikke bli, og vi tok hverandre i hånden på at vi skulle få til noe sammen.

Historien fortsetter…